Med kroket rygg under fire fot

Sitter dokkemaker i skinnet

Fra en lampe som brenner veke til sotOg venter at dag skal forsvinne

Satt på hyller med ryggen krummet

Med øyne skåret av nykvesst kniv

Skjeler dokker av tre ut i rommet

Og venter på makerens dåp til liv

Det er et liv en aktør fornemmer

Innunder gammel teater-scene

Omgitt av støv og agerende stemmer

Lever han stille, men aldri alene

Dokkemaker med sammentrykt sjel

Skaper liv i et bortglemt lukke

Ingen ser, kun aner et liv

Og hører om natten dokkene sukke