Langt…der borte i mørket

Gjennom tretopper der månelys driver

Langt…der borte i all tåke

Inn gjennom min sjel den sorte angst river

På de mosegrodde steiner de seg viser

Når nattemørket har senket seg over

Ekkoene…fra deres grufulle jamring

Endeløst…du kan høre

I horisonten langt vekk

Skimtes den sigende skodde

Horder av ild rider månelyset i flokk

Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde

Den iskalde snoen

Har kommet

Denne gang

I evig fokk