Endeløst du kriget på steppene

Nådeløst du herjet i fjellene

Du tok dine seire med storm

Knuste fienden ved din hånd

Oh, Attila!

Gjør meg til din tjener

Oh, Attila

Ta meg til din hær

Du levde i mørke

Du vandret i sorg

Du plyndret med stål til hest

En stolt og stridig konge

Som erobret hver en borg

For så å heise fanen til fest

Attila, hunnernes konge

Krigenes herre, vår far

Du hentet din styrke fra mørke

Og på tokt med deg jeg nå drar

8. Raabjørn Speiler Draugheimens Skodde

Langt…der borte i mørket

Gjennom tretopper der månelys driver

Langt…der borte i all tåke

Inn gjennom min sjel den sorte angst river

På de mosegrodde steiner de seg viser

Når nattemørket har senket seg over

Ekkoene…fra deres grufulle jamring

Endeløst…du kan høre

I horisonten langt vekk

Skimtes den sigende skodde

Horder av ild rider månelyset i flokk

Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde

Den iskalde snoen

Har kommet

Denne gang

I evig fokk